Fullmakt

Med en fullmakt får en person myndighet til å opptre og handle på en annen persons vegne.
Man kan med andre ord gi en annen person i oppdrag å utføre visse handlinger i eget navn, og dette vil være bindende. Man kan for eksempel anvende en fullmakt ved bestilling og salg av tjenester og varer. Den som gir fullmakten kalles for fullmaktsgiver, og den som mottar den kalles for fullmektig. Fullmakten kan være skriftlig eller muntlig, og er en erklæring fra fullmaktsgiver til fullmektig, rettet mot tredjepersonen (også kalt tredjemann). Med andre ord er avtalen som inngås mellom fullmaktsgiveren og tredjepersonen, hvor da fullmektig har inngått avtalen på fullmaktsgivers vegne.

Bedrifter og fullmakter, samt fullmaktens innhold

I dag er det vanlig hos flere bedrifter å gi ansatte eller andre i å oppdrag å være fullmektig i det som har med selve bedriften å gjøre. I disse tilfellene er det mulig å skape en prokura eller en stillingsfullmakt. Man kan altså ansettes i en stilling hvor man har i oppgave å representere en arbeidsgiver, som må framkomme i arbeidskontrakten. Innen næringslivet kan dette for eksempel være snakk om en innkjøper eller advokat, som da har en slik rolle på vegne av bedriften.

En fullmakt må inneholde flere ulike punkter for at den skal være gyldig. Nøyaktig hvordan den skal være utformet finnes det ingen direkte retningslinjer på. Fullmakten må for det første bevise at det faktisk er en fullmakt. Den må også inneholde informasjon om hva fullmektig kan gjøre. En gyldig fullmakt skal også inneholde en startdato, samt sluttdato for fullmakten og dens gyldighet. I tillegg må den inneholde fullmaktsgiverens og fullmektigs navn og signatur, og begge parter skal ha hvert sitt eksemplar.

Hva får fullmektig gjøre?

En fullmektig kan ikke gjøre hva som helst selv om det finnes en fullmakt. Det er kun de handlingene som fullmaktsgiveren har angitt at fullmektig kan gjøre som gjelder. Fullmektig må alltid følge de grensene som fullmaktsgiver har satt. Dersom fullmektig går utenom disse og gjør en rettslig handling som ikke inngår i fullmakten, er ikke fullmaktsgiveren rettslig bundet av handlingen lenger. Det gjelder derfor å ha kontroll på nøyaktig hva som er angitt i fullmakten, både som fullmaktsgiver og som fullmektig.

Dersom den tredje personen ikke har innsett eller burde ha innsett at fullmektig har gått utenom fullmakten, kan fullmektig bli erstatningsansvarlig. Dette gir den tredje personen rett til kompensasjon for både tapt gevinst og direkte tap forårsaket av handlingen. Dersom noen gjør en rettslig handling i en annens navn utenom eller helt uten en fullmakt, blir den som handlet kalt for falsus procurator, som er et latinsk uttrykk. Det betyr «falsk representant».