Lånebarometer 2019

En analyse av det norske markedet for forbrukslån

Zmartas lånebarometer er en rapport om markedet for forbrukslån i Norge. Lånebarometeret presenterer unike statistikker over hvor mange forbrukslån som blir tatt, hvor store beløpene er, og hvilke formål Norges innbyggere velger å låne penger til. Rapporten kartlegger også forskjeller mellom kjønn, regioner, alder og inntektsgrupper. Rapporten er basert på faktiske data fra tusenvis av utbetalte lån tatt gjennom Zmartas plattform i hele 2018. En sammenligning med data fra 2017 er også inkludert i årets rapport, for å kartlegge utviklingen over tid. Hovedformålet med lånebarometeret er å synliggjøre det overgripende mønsteret for nordmenns låneadferd, og dermed gi leseren en dypere forståelse av markedet for forbrukslån.

Lånebarometeret inkluderer ikke boliglån eller SMS-lån, men fokuserer bare på forbrukerkreditter som er betalt fra etablerte långivere etter at kredittkontrollene er gjennomført. Både nye lån og innløsningslån inngår i analysematerialet. I slutten av rapporten presenteres et sammendrag av 2018 og en prognose av hvordan Zmarta mener at markedet vil utvikle seg i 2019.

Innhold

• Hovedtrekkene i rapporten for 2018

• Hvem er det som tar forbrukslån i Norge?

• Hvor bor de som låner?

• Hvor mye lånes, og til hvilke formål?

• Hvem samler lånene sine i Norge?

• Oppsummering og prognose for forbrukslånemarkedet i 2019

Noen av hovedtrekkene i rapporten for 2018

• Gjennomsnittslånet minsket – men antallet lån økte

Det totale antall nye lån som ble tatt via Zmartas plattform økte i 2018 sammenlignet med 2017. Det gjennomsnittlige lånebeløpet for nye lån gikk ned med 8,5 prosent sammenlignet med 2017, fra 117 101 til 107 176 kroner i 2018. Akkurat slik som i 2017 fortsatte menn å låne mer enn kvinner. Mennene sto for 62,6 prosent av alle nye lån tatt via Zmarta i 2018. Dette er en marginal økning på 0,5 prosentpoeng i forhold til 2017. Omtrent halvparten av alle nye lån ble tatt av personer mellom 36 og 55 år, og aldersgruppen 36–45 år tok de største lånene – i gjennomsnitt 117 886 kroner.

• Flest lån per innbyggere i Finnmark – folk som bor i Akershus låner størst beløp

Innbyggerne i Oslos hovedstadsområde tok flest lån, og 13,5 prosent av alle nye forbrukslån ble tatt i hovedstadsområdet. Når det gjelder lån per innbygger, lånte innbyggerne i Finnmark mest med 1,4 lån per 1000 innbygger. Befolkningen i Østfold, som tok 1,3 lån per 1000 innbyggere, kommer tett på. Dette kan sammenlignes med det nasjonale gjennomsnittet på 1,0 lån per 1000 innbygger. De største lånene tok befolkningen i Akershus, som i gjennomsnitt lånte 125 541 kroner. Dette er en nedgang siden 2017, da gjennomsnittlig lånebeløp for innbyggerne i Akershus utgjorde 143 892 kroner. Lavest beløp lånte Opplands innbyggere, med et gjennomsnittlig lån på 87 248 kroner.

• «Annet forbruk» og oppussing til bolig er de vanligste lånegrunnene

Den vanligste formål med norske lån var til annet forbruk, 30,8 prosent. Nordmenn lånte også til forbedringer i hjemmet – nesten fire av ti lån gikk til enten innredning eller renovering av boligen. I gjennomsnitt ble 102 368 kroner lånt til innredning og 132 567 kroner til oppussing. Antall lån var relativt jevnt fordelt over året, men de fleste lån ble tatt i april, og laveste antall lån ble tatt i juni. Mest lånte nordmenn i januar, 120 033 kroner.

• Refinansiering: Innbyggere i Østfold er de som oftest tar lån for å samle lånene sine

Innbyggerne i Østfold tok flest lån hvor hensikten var å samle lånene sine, med 1,3 slike lån per 1000 innbygger. Folk bosatt i Finnmark tok de største refinansieringslånene, på 315 457 kroner i gjennomsnitt. Dette kan sammenlignes med landsgjennomsnittet på 286 672 kroner per lån til refinansiering. 59,1 prosent av disse lånene ble tatt av menn, og 40,9 prosent av kvinner. Dog ser vi at både menn og kvinner refinansierte lånene sine med lavere beløp i 2018 sammenlignet med 2017. Det gjennomsnittlige beløpet sank med 1,2 prosent blant kvinner og 1,4 prosent blant menn. Aldersmessig var det personer i alderen 46–55 år som tok flest refinansieringslån – de sto for 30,0 prosent av det totale antallet.

Hvor bor de som låner?

Flest lån per innbygger i Finnmark og Østfold

Innbyggerne i Finnmark og Østfold tok flest lån i forhold til med befolkningstetthet/mengde i 2018, med 1,4 og 1,3 lån per 1 000 innbyggere. Dette kan sammenlignes med det nasjonale gjennomsnittet på 1,0 lån per 1000 innbygger. Buskerud, Nordland, Vestfold og Oslo tok også flere lån i forhold til befolkningen enn nasjonalt gjennomsnitt, alle med ca. 1,1 lån per 1000 innbygger. Lavest antall lån tok innbyggerne i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, begge med i gjennomsnitt 0,8 lån per 1000 innbygger.

Norske menn lånte også større beløp enn norske kvinner. Bare i Østfold lånte kvinner mer enn menn. I gjennomsnitt lånte kvinnene i fylket 126 302 kroner, sammenlignet med 100 105 kroner blant mennene. Det største lånebeløpet av alle tok menn i Akershus fylke, som i gjennomsnitt lånte 138 965 kroner. Tett etterfulgt av menn i Oslo, med gjennomsnittlig lånebeløp på 137 114 kroner. Kvinner i Oslo lånte i gjennomsnitt 102 838 kroner. De laveste lånebeløpene søkte kvinnene i Hedmark om, med et gjennomsnitt på 67 164 kroner. Blant menn lånte Aust-Agder det laveste beløpet, på i gjennomsnitt 92 628 kroner.

Nordmenn låner minst i juni

Antall lån tatt var jevnt fordelt over året, men de fleste ble tatt i april. 9,4 prosent av alle lån i løpet av året ble tatt i april. Minst antall forbrukslån tok nordmenn i juni, da bare 5,9 prosent av lånene ble tatt. Nordmenn tok de høyeste beløpene i januar, da det i gjennomsnitt ble lånt 120,033 kroner. De laveste lånene ble tatt i desember, i gjennomsnitt 86 357 kroner.

Befolkningen i Østfold refinansierer flest lån per innbyggere

De fleste tilbakebetalingslånene i forhold til befolkningen bodde i Østfold, med 1,3 redundanslån pr 1 000 innbyggere. Deretter kom Finnmark med 1,2 refinansieringslån per 1000 innbyggere, deretter Hedmark og Nordland, begge med 1,1 refinansieringslån per 1000 innbyggere. Fylket hvis befolkning hadde minst antall refinansieringslån var Sogn og Fjordane, hvor 0,5 refinansieringslån ble tatt per 1 000 innbyggere. Det største beløpet ble lånt i Finnmark, hvor gjennomsnittlig innløsningslån utgjorde SEK 315 457. I Trøndelag var konverteringslånet i gjennomsnitt minst 261 695 kroner.

Flest antal refinansieringslån i forhold til befolkningen tok beboere i Østfold, med 1,3 refinansieringslån per 1000 innbygger, etterfulgt av Finnmark med 1,2 refinansieringslån per 1000 innbyggere. På delt tredjeplass kom Hedmark og Nordland, begge med 1,1 refinansieringslån per 1000 innbyggere. Fylket hvis befolkning hadde minst antall refinansieringslån var Sogn og Fjordane, hvor 0,5 refinansieringslån ble tatt per 1 000 innbyggere. Det største beløpet ble lånt i Finnmark, hvor gjennomsnittlig refinansieringslån utgjorde 315 457 kroner. I Trøndelag var refinansieringslån i gjennomsnitt minst på 261 695 kroner.

Oppsummering og prognose for forbrukslånemarkedet i 2019

Den norske økonomien fikk en bedre utvikling enn forventet i 2018. Etter et forsiktig vårbudsjett presenterte den norske regjeringen en mer positiv vekstprognose med statsbudsjettet de fremla høsten 2018¹. Det er hovedsakelig stigende oljepriser som har bidratt til denne utviklingen, men regjeringen forventer også at BNP-veksten øker til 2,7 prosent i 2019, eksklusive inntekter fra gass- og oljeindustrien. Den generelle økonomiske situasjonen påvirker også nordmenns tendens til å låne. I 2018 gikk gjennomsnittlig lånebeløp i Norge ned med 8,5 prosent fra 117 101 kroner i 2017 til 107 176 kroner i 2018. Samtidig økte antall nye forbrukslån i Norge i 2018 sammenlignet med 2017. Den forventede generelle veksten i 2019 kan bidra til økt forbruk og flere låntagere neste år.

En sektor som ofte påvirker lånemarkedet er boligmarkedet. Ifølge bransjeorganisasjonen Eiendom Norge økte boligprisene i Norge med 2,8 prosent i 2018, samtidig som antall boligsalg økte kraftig.² Dette var en endring mot den trenden av stagnerende salgsstatistikk og boligpriser som har gjort seg gjeldende i perioder de siste årene³. Nordmenn er fremdeles villige til å investere i eksisterende eiendom. Hele 37,03 prosent av alle nye lån som ble tatt via Zmarta i Norge gikk til oppussing, reparasjoner og kjøp av innredning. At en stor andel av de nye lånene tas for å oppgradere boligen er et gjentagende mønster som i Norge. Allerede i 2016 utgjorde lån til renovering og innredning 36 prosent av alle nye lån, et tall som var nesten uendret i 2017. I fjor økte andelen av utlån til investeringer i eksisterende boliger noe, fra 36 til 37 prosent av lånene i 2018.

Ved utgangen av 2017 ble forholdene i det norske markedet for forbrukslån endret. Finansdepartementet bestemte seg da for å innføre et nytt regelverk som bestemmer hvor store beløp bankene kan låne til høyere rente, og hvor lenge låntakere har på seg til å nedbetale lånene sine. Formålet med regelverket er å unngå at bankkunder har gjeld og kreditter for forbrukslån i lang tid, og for å sikre låntakernes økonomiske evne til å betale gjelden sin tilbake til bankene. Den 19. mai 2019 skal samtlige banker ha innrettet seg etter kravene som regelverket fastsetter⁴. De lån som tas gjennom Zmartas plattform omfattes av dette regelverket, og visse effekter av det går det an å skille ut i Zmartas statistikk om forbrukslån i 2018. På tross av at antall lån tatt via Zmartas platform økte i 2018 sammenligned med 2017, gikk gjennomsnittlig lånebeløp i Norge ned med 8,5 prosent. Det antyder at nordmenn har en tendens til å låne, men at dette gjøres med lavere beløp enn tidligere. Som en sammenligningstjeneste stiller Zmarta seg alltid positivt til tiltak som styrker forbrukerens posisjon i markedet, og å styrke forbrukerens beskyttelse er en forutsetning for at utviklingen skal bevege seg i riktig retning.

I 2018 ble over 30 prosent av de nye lånene gjennom Zmarta tatt opp til annet forbruk. Denne kategorien refererer ofte til mindre kjøp – litt over halvparten av disse lånene er på under 50 000 kroner. Norsk BNP har økt jevnt de siste tre årene, og den positive utviklingen forventes å fortsette i 2019. Norsk BNP har økt stadig de tre siste årene, og den positive utviklingen spås å fortsette videre i 2019. At norsk økonomi styrkes bidrar selvfølgelig til økt forbruk, som trolig vil karakterisere lånemarkedet for resten av året. Dette gjelder både lån til mindre kjøp, som representerte en stor del av antall nye forbrukslån i 2018, og store lån til investeringer i eksisterende boliger.

• ¹ https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/oppgangen-i-norsk-okonomi-fortsetter-men-det-er-noen-skjaer-i-sjoen

• ² http://eiendomnorge.no/rekordomsetning-i-boligmarkedet-i-2018/

• ³ http://eiendomnorge.no/en/boligprisstatistikken/

• ⁴ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-innforer-nye-krav-til-banker-som-tilbyr-forbrukslan/id2628803/

Definisjoner:

Forbrukskreditter defineres vanligvis som lån til husholdninger for kjøp av forbruksvarer og tjenester til eget bruk. Konseptet omfatter alle kontokort og kredittkortkreditter, kreditt til reiser samt øvrig kreditt som har blitt bevilget til husholdningene til forbruk (for eksempel kreditt til kjøp av bil, husholdningsapparater og så videre).

Boliglån samt studielån fra Lånekassen inngår ikke i begrepet, men lån til studier som ikke dekkes av Lånekassern klassifiseres ofte som forbrukskreditt.

Den analysen og sammenstilling som ligger til grunn for å produsere Zmartas Lånebarometer har blitt gjort med stor nøyaktighet. Imidlertid kan Zmarta ikke garantere for riktigheten av samtlige observasjoner eller konklusjoner. Vi reserverer oss derfor for eventuelle feil.

Om Zmartas lånebarometerLånebarometeret har som formål å gi en dypere forståelse av markedet for forbrukslån i Norge. Rapporten er unik i sitt slag da den baserer på data fra titalls tusen utbetalte lån i 2018.

• Nye lån Med nye lån menes helt nye forbrukslån som tas for diverse formål. En majoritet av statistikk og informasjon som presenteres i rapporten tar sitt utgangspunkt i data over nye lån.

• Refinansiering Med refinansiering menes lån som tas for å samle eller legge om eksisterende gjeld og kreditt. Den statistikken over refinansiering som er presentert har et dedikert avsnitt i rapporten. Ingen øvrig informasjon om refinansiering finnes i andre deler av rapporten.

Om Zmarta

Zmarta tilbyr konsumenttjenester innen bank, strøm og forsikring. I virksomheten inngår blant annet Zmarta, Elskling, Insplanet og Centum. Bedriften ble etablert i 1999 og har over 300 ansatte med kontor i Oslo, Stockholm, Ängelholm, Jönköping og Helsingfors. Zmarta eies av medieselskapet Bauer Media Group.