Obligasjoner – alt du bør vite om sparing i verdipapirer
Nedbetalingstid 1-5 år. Dersom du skal bruke lånet til å innfri annen gjeld kan nedbetalingstid lengre enn 5 år tilbys, 1-20 år.
Renten er variabel og settes individuelt. Individuell nominell rente varierer fra 4,9–23,4 %. Effektiv rente varierer fra 5,01–37,54 %.
Eksempel: Nominell rente 12,20 %, effektiv rente 12,91 %, 180 000 kr over 5 år, kostnad 61 333 kr, totalt 241 333 kr.
Søknaden din sendes til kredittgiverne som best passer din profil.
Obligasjoner er ikke så komplisert som det virker. Store selskaper, banker- til og med regjeringen har behov for å låne penger. Dette gjør de ved å utstede obligasjoner som du og andre kan kjøpe. På denne måten kan du låne dem penger og samtidig tjene penger på det! Obligasjoner innebærer generelt høyere avkastning enn vanlig banksparing og lavere risiko enn aksjesparing.
I denne artikkelen gjennomgår vi:
Hva er obligasjoner?
Forskjellen på obligasjoner og aksjer
Risiko og avkastning ved obligasjoner
Slik kjøper du obligasjoner
Tips når du vil investere i obligasjoner
Hva er en obligasjon?
Ville du lånt ut sparepengene dine til noen du ikke kjenner? Isåfall vil du sikkert kreve et løfte fra låntakeren om at du får igjen pengene, i tillegg til at du kompenseres for at du lånte dem bort i utgangspunktet. Det er nettopp dette som er en obligasjon. Tenk på det engelske ordet “obligation” – en forpliktelse.
En obligasjon er et verdipapir (også kalt gjeldsbrev) som du får når du låner ut penger til et statlig organ, en bank eller et selskap. Du blir ikke en eier av en del av selskapet, som når du kjøper aksjer, men en utlåner. Som takk for lånet vil selskapet betale deg i form av renter i perioden de låner pengene dine (også kalt løpetiden).
Hvorfor kjøpe obligasjoner?
Den viktigste fordelen med sparing i obligasjoner er at det innebærer en lavere risiko enn investeringer i aksjer. Staten, banken eller selskapet som låner pengene dine lover å betale deg tilbake, i tillegg til en rente, uansett om de går i pluss eller minus. Hvis låntakeren går konkurs står dessuten du som obligasjonseier foran aksjeeierne i køen når det er snakk om tilbakebetaling!
En annen fordel er at avkastningen på obligasjoner er større enn ved sparing i banken. Lenger ned i artikkelen skriver vi om avkastningsmuligheter ved investering i obligasjoner.
Trenger du flere tips til hvordan du kan spare penger? Sjekk ut våre artikler om tips for en bedre økonomi og hva du bør tenke på når du vil spare penger.
Hva er forskjellen mellom obligasjoner og aksjer?
Stadig flere nordmenn sparer penger ved å investere i obligasjoner og aksjer. Forskjellen på disse to er egentlig ganske enkel: Aksjer handler om eierskap, mens obligasjoner handler om lån.
Kjøper du en aksje så blir du deleier i et selskap. Du har kanskje ikke innvirkning på hvordan selskapet drives, men pengene du har investert vil påvirkes av hvor godt selskapet gjør det i markedet. Går det dårlig for selskapet, blir aksjen din mindre verdt - og omvendt.
Som obligasjonseier kan du også påvirkes dersom det går bra eller dårlig for selskapet du har investert i, men du får uansett tilbake pengene du har lånt ut når løpetiden for obligasjonen går ut.
Med andre ord tar du høyere risiko ved å investere i aksjer enn i obligasjoner. Men som vi kommer inn på senere så vil aksjer gi større avkastningsmuligheter.
I vår artikkel om aksjesparing gir vi gode tips til deg som vil lære deg mer om å handle i aksjer.
Risiko og avkastningsmuligheter med obligasjoner
Obligasjoner innebærer mindre risiko enn å investere i aksjer – men gir heller ikke samme mulighet for å oppnå høy avkastning. Det finnes høyrenteobligasjoner, men på lik linje med aksjer er disse forbundet med større risiko enn vanlige obligasjoner.
Man prater gjerne om to risikotyper i forbindelse obligasjoner:
Kredittrisiko
Kredittrisiko handler om risikoen for at obligasjonsutstederen ikke gjør opp for seg. Risikoen for tap øker jo lenger løpetid obligasjonen din har. Når man kjøper obligasjoner i et privat selskap finnes risikoen for at selskapet går konkurs. Det kan derfor være lurt å undersøke hva slags kredittrating selskapet har. Dette er en vurdering av selskapets økonomiske situasjon.
Renterisiko
Når du investerer i obligasjoner kan du velge obligasjoner med fast rente eller flytende rente.
Fast rente: Med fast rente går verdien på renten i motsatt retning når markedsrenten endres. Går markedsrenten opp, vil verdien på obligasjonene dine falle fordi nye investorer kan kjøpe obligasjoner med en høyere rente enn du får.
Flytende rente: Har du obligasjoner med flytende rente får du det samme utbyttet av stigende markedsrente som nye investorer fordi renten justeres opp når markedsrenten stiger. Du tjener derfor på renteoppgang, men risikerer også å tape renter når markedsrenten synker.
Hvor kan du kjøpe obligasjoner?
Obligasjoner kan kjøpes via banker og meglerforetak. Du kan investere i enkeltobligasjoner hos én eller flere aktører, eller via obligasjonsfond eller rentefond.
Enkeltobligasjoner
Følger du aktivt med på markedet og har god kunnskap om ulike obligasjonsutstedere? Da kan du investere i enkeltobligasjoner i akkurat de selskapene/institusjonene du ønsker.
Fond
Vil du at en ekspert velger ut obligasjoner for deg? En fondsforvalter vet hvilke obligasjoner som lønner seg og sprer risikoen ved å fordele pengene dine på flere selskaper.
Zmartas tips når du skal investere i obligasjoner
Som med alt annet i din privatøkonomi er det viktig å få oversikt over alle fordeler og ulemper. Her er våre tips:
1. Undersøk kredittrisiko
Se på selskapets kredittrating før du kjøper obligasjoner. Fond har en gjennomsnittlig kredittrating, også kalt investeringsgrad. Denne går fra AAA til D, hvorav AAA, AA og A og BBB regnes som “sikre” obligasjoner. Jo kortere sparehorisont du har, jo bedre bør kredittratingen være.
2. Husk gebyrene
Et gebyr kan spise opp en stor del av avkastningen din, sjekk derfor alltid prisene for ulike gebyrer når du skal kjøpe obligasjoner! Du betaler et årlig forvaltningsgebyr, og i noen fond må du også betale et kjøpsgebyr. Eier du andeler i et obligasjonsfond så kan du også måtte betale et salgsgebyr dersom du selger dine andeler.
3. Tenk på sparehorisonten din
Kort tidshorisont (1-3 år): Du vil sannsynligvis gå i pluss ved å spare i obligasjoner med kort tidshorisont.
Middels tidshorisont (3-5 år): Du risikerer å tape penger med obligasjoner med lang løpetid i motsetning til aksjesparing, hvor et lengre tidsperspektiv er en fordel. En løsning kan være å investere i både obligasjoner og aksjer i et kombinasjonsfond om du har middels sparehorisont.
Lang tidshorisont (7-20 år): Har du en lang sparehorisont så bør du vurdere aksjefond fordi du tåler svingningene i aksjemarkedet. Langsiktig sparing er en god investering når du vil ha litt ekstra penger å rutte med som pensjonist.
4. Ta risiko, men vær fornuftig
Hvis du ikke risikerer noe, vil du heller aldri vinne noe på pengemarkedet. De fleste starter for sent med å investere pengene sine. Jo senere man starter, jo mer bør man investere. Samtidig er det viktigste å sette av det man kan. Klarer du investere 200- 500 kroner måneden? Da gjør du ditt fremtidige selv en stor tjeneste.
5. Ikke sats alt på ett kort
Istedenfor å satse alt på ett kort – for eksempel ved at du kjøper obligasjoner i ett enkelt selskap, bør du spre risikoen i obligasjonsfond. Med en god variasjon av ulike obligasjoner vil du ikke være like utsatt dersom det skjer store endringer i ulike sektorer, selskap eller land.
